Frostrøyk i elva

Vinteren i år har til nå vært utrolig kald, og kulda har festet sikkelig grepet her på østlandet. Når kvikksølvet kryper ned mot minus 15c eller kaldere tar jeg gjerne turen ned til Bakkestranda for å fotografere overvintrende svaner,skarv og ender i frostrøyk og motlys. Dette jeg har gjort siden tidlig på 90 tallet, og det har blitt en fast tradisjon å bruke noen kalde vintermorgener ved elva. Her er det åpent vann selv i de strengeste kuldeperiodene og det er utrolig stemningsfullt å oppleve soloppgangen her når sola bryter gjennom frostrøyken og skaper en magisk og trolsk vinterterstemning, og et fantastisk fint lys for en godt innpakka naturfotograf.

Høst i Rauland

Høsten er en fin utrolig fin tid i fjellet nå i september. Og er man heldig kan fjellet vise seg fra sin fineste side med praktfulle høstfarger i strålende sol.
Ved hytta har det hold seg harer i hele sommer og jeg var spent på om de fortsatt hold seg der. Joda de hoppet fortsat rund hytta på kveldstid, og knasket gullerøtter som jeg hadde lagt ut. Hadde håpet på å fått harene blandt høst lyning men det fikk jeg ikke til, men fikk et bilde av en hare som blunker.

Bilder fra rådyrenga

Vi er kommet til september og dagene bilr kortere og høsten står nå for tur. Det har blitt lite fotografering i det siste, men jeg legger ut noen bilder fra rådyr fotograferinga sommeren 2008 da det var sikkelig liv i rådyrenga.

Hare foto fra hytteveggen

Under en tur på fjellet i juli fikk jeg en dag plutselig øye på en hareunge som satt rett på utsiden av hytta. Ved nærmer undersøkelser viste det seg at det oppholdt seg en haremor og to hareunger rundt hytta. På dag tid lå ungene for det for det meste under verandaen og hvilte. Men på kvelden kom de frem for å strekke på beina.og spise av det saftige gresset. Det var artig følge med harene som hoppet og spratt utenfor hytteveggen, og vi kunne sitte m kaffen koppen i stua og følge med ungene på utsida. Jeg la merke til at når den ene ungen hadde spist seg ferdig, la den seg godt til i gresset ca 3 meter fra verandarekkverket. Der kunne den ligge i 3-4 timer å kose seg, stelle pelsen, strekke på beina og slappe av. Før den fant det for godt å krype under verandaen igjen.

Juni kveld ved elva

Juni måned er en fantastisk fin tid med sine lange lyse kvelder, og et yrende liv i skogen. Nå som kveldene er på sitt lyseste har jeg tibrakt noen kvelder ved elva i nærheten av der jeg bor, på bever post. Bever fotografering er ganske behaglig affere, Det er bare å rigge seg til ved elvekanten i skjul blant det høye gresset, med gunstig vindretning. Termosen med kaffe har jeg bestandig med, og det er godt å kunne sitte å slappe av og oppservere alt som skjer ved elva på denne tiden. Rådyret kommer av og til på besøk, kvinender og stokkender er tavelt opptatt med å fø opp små dun nøster, og borti lia bråker det fælt fra en sulten flaggspett unge. Den mest spesiell opplevelsen jeg har hatt ved elva, var da en ung bever satt rett foran staivet og spiste på noen greiner som jeg hadde dekket til stativet med.

Vår ved grevlinghiet

Våren er en fin tid i skogen, vår blomstene springer ut i all sin prakt bjørka begynner og spire, fuglene synger i liene, og for en ivrig fotograf må man prioritere hva som skal fotograferes i noen hektiske våruker. Men i år har jeg prioritert grevling. For ca 10 år siden fant en fotokompis et grevlinghi ikke så lang i fra der han har hytte. Det ble lite oppfølging av grevlingen den gang, men i år hadde jeg bestemt meg for å ta turen for å se om det var noe liv ved hiet. Joda her var det liv, og grevling hadde heldigvis ikke meldt flytting. Jeg rigget meg til på en liten høyde, på god avstand for følge med grevlingparet, jeg ville nødig forstyrre dyra i denne perioden. Ved åtte tida på kvelden tittet den første grevling ut og like etterpå kom den andre ut. De satte nesen høyt i luften og luktet om kysten var klar, deretter satte de seg på utsiden av hiet der pusset og selte de pelsen i ca 20 min, før ruslet avgåre på hver sin sti på jakt etter mat.