NM i naturfoto 5. Runde

Har sendt inn bilder til villmarksliv fotokonkurranse i år , og her er mine bidrag for 5. runde. 

årets konkurranse er knall tøff, så det blir en hard kamp for å hevde seg i toppen. Legger ved link til resultatliste sammenlagt etter 5. runde

http://fotojakta.files.wordpress.com/2013/06/nm-i-naturfoto-2013-sammenlagt-etter-5-runder.pdf

Bjørn 39 poeng

Haukugle 37 poeng

Ulv 36 poeng

Kongeørn 36

Hare 34 poeng

Rødrev

I fjor var jeg ute for å se etter en egnet fotoplass for rådyr ved et jordet ikke så langt fra der jeg bor. Da jeg gikk litt langs kanten og kikket så jeg plutselig en liten revevalp som ruslet på egenhånd i enden av jordet. Jeg forstod at det var et revehi der borte, så trakk meg rolig tilbake for å ikke skremme revene. Et par dager senere reiste jeg bort for å prøve å få noen bilder av revefamilien, men på vei bort til sitteplassen ble jeg oppdaget av revemor som sendte ungene ned i hiet med et lite hyl, og jeg reiste hjem igjen og regnet med at hun kanskje ville flytte ungene siden de da var så små.
I år hadde jeg nesten glemt revehiet, men jeg tok en liten kvelstur her om søndagsvelden for å se om det var liv der i år også, og på avstand kunne jeg se at det var tråkk rundt hiet. Jeg gjemte meg blant buskene i jordekanten og hadde vinden gunstig rett i mot meg. I år var de tre revenevalpe ved hiet, og de var  blitt så store at de hadde begynt og utforske området rundt hiet på egenhånd med nysjerrighet og lek. Jeg satt to kvelder og fotograferte de lekne revevalpene som lekte på det nyslåtte jordet.

Rauland 7-9 juni

Var på familiehytta i Rauland i helga. Fjellet i juni er utrolig fint i sin vårlige drakt og viste seg frem fra sin beste side, med sol og fint vær og litt snø på de høyeste toppene av Raulandsfjella.  Jeg hadde som vanlig med fotoutstyret og planen var å prøve og få tatt noen nye hare- og blåstrupebilder. De pleier å  holde seg i området rundt ved hytta,  men det ble lite blåstrupe da jeg heller brukte tida på gulerle, en art jeg ikke har bilder av fra før.  Søndagsmorgen gikk  jeg ut på verandaen ved halv sekstiden for å se etter hare. I det jeg åpner verandadøra hopper en hare forbi på stien som den ofte bruker på nedsiden i det fine morgenlyset.

 Ja ja, tenkte jeg, da blir det vel ikke noe harebilder i dag da, så jeg gikk ned mot vannet og tok noen flere gulerle-bilder.  Etter at de var i boks ruslet jeg litt rundt for å se om det var noen spennende å se i området.  Fikk se i kikkerten at det satt en hare å beitet på plenen ved en av nabohyttene.  Jeg gikk rolig videre på veien og satte meg på baksiden av hytta og håpet på at den kanskje ville hoppe nedover mot myra og forbi der jeg satt. Etter ca 10 minutter kommer faktisk haren hoppende rett mot meg, og den ble nok skremt av kameralyden og meg, for den stoppet opp satt og kikket litt på meg før den skar ut til siden og forsvant inn i bjørkeskogen.

På søndagsformiddagen sitter vi på verandaen og tar en kaffekopp i det fine været, da kona mi sier ”hva er det der”, jøss en jaktende haukugle, og gubben griper kamera og hopper i gummistøvlene og forsvinner inn i bjørkeskogen med tela. Jeg kan høre min datter på 4 år roper ”pappa hvor skal du”! Ugla setter seg dessverre på strømstolpen og ser rart på den svette fotografen litt før den flyr videre,  og jeg mistet den av syne, fillern!! Jeg leter litt, men finner den ikke igjen.  En litt irritert gubbe tar en ny kopp kaffe på verandaen og jeg forklarer min datter at det var bare en haukugle som lever i skogen.  På ettermiddagen blir det pakking og rydding før hjemreise, da jeg plutselig  hører lyder og går ut på verandaen igjen. Der kan jeg igjen se  haukugla som  sitter i ei bjørk  i skogholtet, ca 60m borte.  Jeg springer inn i gangen, kamera blir febrilsk pakket opp i en fei og jeg forsvinner ut døra i full fart. Jeg må imidlertid bråbremse ved hytteveggen,  for plutselig sitter ugla rett på utsiden i den tørre bjørka med bytte, på ca 15 meters avstand. Jeg får tatt ca 10-15 bilder i full fart før hele seansen er over og ugla flyr tilbake inn i bjørkeskogen og ut av syne. Litt undrende over foto seansen står jeg der og skjønner at haukugla hekker sikker i området. Men hvor ? Det får jeg bruke litt tid neste gang jeg er på hytta.